tirsdag 27. januar 2009

Dagane - Odd Nordstoga

Ååå..fineste sangen. Utrolig vakker.

Ein gong kom kjærteiken heilt av seg sjølv,og kvar dag den var av sølv.
For du gylte kvar ein augneblink med hugen fri,og blenda var eg med på reisa di

Dagar som sand ut av hendene renn.Om du tvilar, ja, så kjenn.
Den eine som den andre ut i vinden fer,og tida som me har den reiser der.

Lov meg å vera hjå meg all din dag.Ja, det lova me i lag.
Så gav eg deg ein ring, ja det var lettvint gjort.
Så luska og den dagen stille bort

Så langt Så langt
Så langt som vinden greier å jaga bylgjene blå;der skal eg fylgje deg, min venn.
Der skal me finne dei igjen.

Og ute luskar styggenog skiljer deg frå meg.
Og visste me, så hadde me nok kome oss i veg.
Og eg ha' bore deg på armengjenom skog og over fjell.
Og du ha' halde meg i handagjennom juv og myrke gjel.
Og eg ha' strekt meg etter degog du ha' strekt deg etter meg

Så langt Så langt
Så langt som sola greier å fylgje bylgjene blå;der skal eg fylgje deg, min venn.
Der skal me finne dei igjen

5 kommentarer:

Marianne sa...

Fiiineste!:)

Midtbo sa...

Nå har jeg vært inne på sida di og hørt på sangen MANGE ganger - så fin! Også synger han på samme dialekt som pappa (bare at pappa snakker mest, og synger litt mindre).

sveinsrild sa...

nei no e d på tide me nytt innlegg!

hanneogsveinarild sa...

nå trur eg d e på tide me et baby innlegg=) ingenting gjer ein heim så møkje ein heim så ein liten baby=)glede meg t å sjå deg igjen å t å sjå deg gravid!! dåkke e hjartans velkommne t lillehammer!!!!

Heidi sa...

Enig. komm over sida di da jeg søkte på Teksten til denne sangen.